Enkel oppskrift på markedsplan for 2025

Markedsplan = alle markedsføreres partner in crime

En markedsplan er enhver markedsførers beste venn og viktigste verktøy. Nøkkelen til en plan som faktisk funker? At den er både enkel og grundig nok (slapp av, vi forklarer). Og ikke minst: Den må være lett å bruke for deg som skal navigere etter den.

For en markedsplan er selve rammen for markedsføringen din. Den skal gi deg en retning, tilrettelegge for vekst, åpne for nye ideer og sikre utvikling. Men hvordan ser dette ut i praksis?

Hva er egentlig en markedsplan?

Hva burde egentlig en markedsplan bestå av? Vel, det er jo selvfølgelig veldig avhengig av hva din bedrift selger. Likevel er det noen elementer som er universelle og danner en solid grunnmur.

En god markedsplan er et styringsverktøy for markedsstrategien din. Den hjelper deg å nå resultatene du ønsker ved å definere konkrete mål, strategier for å oppnå dem, og hvordan du skal måle og evaluere resultatene.

Her er noen spørsmål en markedsplan bør svare på:

01. Hvilke mål skal vi nå?

Uten mål blir markedsføring som å kaste pil med bind for øynene. Markedsføring er ressurskrevende, og har dermed liten nytte om vi ikke vet hva vi ønsker å få ut av den. Et viktig spørsmål å stille seg er om vi er på rett vei, eller om vi ikke er det. Derfor er målsetting første steg – og grunnlaget for hele planen.

Gode mål er SMART(e):

• Spesifikke: Vær konkret når du definerer mål.

• Målbare: Sørg for å definere mål som du kan måle resultatene av.

• Oppnåelige: Det er ikke dumt å sikte høyt, men målet bør være realistisk å nå.

• Relevante: Vær konsekvent, og tenk over hva som er viktig for bedriften.

• Tidsavgrensede: Delmål eller hovedmål, ja takk til begge. Men husk å definere tydelige frister.

Når du har tenkt gjennom de fem punktene overfor, definerer du hvilke mål du har lyst til å jobbe for å oppnå. Eksempler på mål kan være:

• Bilforhandler = I løpet av 2025 skal vi selge 5 % flere biler enn i 2024.

• Nettbutikk med klær = I 2025 øke verdien på hver handlekurv med 10% fra 2024.

• Fysisk tjeneste = Vi skal øke antall gjentakende kunder med 25% fra 2024.

• Organisasjon eller forening = Vi skal øke den digitale synligheten våre til våre målgrupper med 40% i 2025.

02. Hvor skal vi kommunisere med kundene?

Kanalvalget er alfa og omega når det kommer til hvordan du kommuniserer med kundene dine. Og akkurat dette punktet blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år. Nye kanaler kommer og går, trender og oppdateringer styrer butikken, og ting er stadig i endring.

Facebook, Instagram, LinkedIn, Snapchat, Tiktok, Youtube og Google er tilgjengelige kanaler for dyrking av tilstedeværelse. Men det finnes også en rekke andre muligheter, som Finn.no, aviser lokalt og nasjonalt, podcaster, influensere og radio. Til og med Reddit, podcaster, Twitch og Patreon har poppet opp i senere år. Og med stadig nye plattformer og trender, kan det føles som en jungel.

En gyllen regel her: Kvalitet på et lite utvalg av kanaler bygger mer tillit og relasjon, enn kvantitet og sporadisk posting på alle mulige kanaler i hytt og pine.

Men som bedriftseier har vi heldigvis såpass god kjennskap til våre målgrupper, at vi klarer å skille våre kunders mest verdifulle kanaler fra resten av røkla. For hvor er det størst sannsynlighet at vi treffe go’gjengen vår?

Her er bare noen eksempler:

• Bilforhandler = 1) Finn.no, 2) Facebook, 3) Lokalaviser

• Nettbutikk med klær = 1) Google, 2) Instagram, 3) Facebook eller 4) TikTok (avhengig av alder på målgruppen)

• Fysisk tjeneste = 1) Google, 2) Facebook, 3) Lokalaviser

• Organisasjon eller forening = 1) Facebook, 2) Instagram, 3) LinkedIn

Å lage en slik prioriteringsliste her hjelper oss å 1) produsere riktig innhold til riktig kanal, og 2) å fordele budsjettet vårt etter kanalens viktighet for oss.

03. Hvordan burde vi fordele budsjett?

Dessverre finnes det ikke et fasitsvar på hvor stort budsjett hver kanal trenger for å nå dine mål. Men for å bruke de kronene man har på en smart måte, er det viktig å spille på de ulike kanalene unike egenskaper:

• Målgruppe = Hvor er gjengen din, og hvordan kan vi skreddersy kommunikasjonen så den treffer de riktige menneskene med riktig budskap. Kan det kanskje være lurt å ha ett budskap og budsjett til din reach-målgruppe, og ett annet budskap og budsjett til din retargeting-målgruppe?

• Kreativitet = Hvordan kan vi kreativt nå ut til gjengen din der de er? Er det LinkedIn som er den viktigste kanalen, blir innhold som artikler og dypdykk viktig. Er Instagram den viktigste kanalen, kan det være lurt å fokusere mer på kreative bruk av reels (video).

• Målsetning = Hvilke målsetninger gir oss de resultatene vi ønsker? Er det kun rekkevidde som er målet, eller en ønsket handling på nettsiden vår? Eller kanskje ja takk - begge deler? Dette har mye si for hvordan budsjettet bør fordeles.

For å komme med en liten pekepinn på budsjett, så vi har selv erfart noen budsjettrater som vi anbefaler våre kunder i dag.

• En minimum-tilstedeværelse på Facebook og Instagram for en lokal butikk, et konkret produkt, eller fysisk/digital tjeneste = 500 kr i uken = 2000 kr i måneden.

For de fleste digitale kanalene kan vi regne ut hvor mange eksponeringer vi får for et gitt beløp, som igjen vil kunne generere x antall salg. Dette er tall vi kan hente ut og estimere etter å ha være live noen måneder med datainnhenting.

Parameter som påvirker prisen per eksponering, vil være målgruppen din. Hvor bred eller hvor spesifikk den er, er avgjørende for prisen det koster å nå ut til disse menneskene.

Det viktigste med budsjettfordeling er at det ikke er skrevet i stein. Det har liten hensikt å fastsette budsjettfordelingen for hele året allerede i januar. For plutselig treffer du gull i en kanal, og da er det viktig å ha en fleksibel fordeling, slik at budsjettet kan flyttes der effekten og resultatene er gode. Men det som er greit, er å kunne estimere budsjettfordelingen for å få bedre oversikt over totalen, og hvor du planlegger å rette fokuset.

04. Hvordan kan et årshjul hjelpe oss?

Nesten alle bedrifter og tjenester har noen perioder som er høysesong, og noen perioder som er lavsesong. Ofte er det ytre faktorer som påvirker dette, og kan være alt fra utbetaling av feriepenger til årstider til røde dager. Det er en god øvelse å lage et årshjul for å definere tydelig hvilke måneder der vi er på topp, og hvilke måneder vi er på bunn.

Det er også fint å legge inn viktige merkedatoer og perioder som kan både ha relevans for markedet deres, men samtidig også kan flettes elegant inn i kommunikasjonene deres.

• Bilforhandler = Viktige sesonger kan være perioder der befolkningen har god råd som for eksempel i juni og juli når feriepengene kommer. Lavsesong kan fort bli perioder der befolkningen historisk har lite å rutte med, som for eksempel januar og pre-julegavehandel.

• Nettbutikk med klær = Viktige sesonger er kan være i starten av hver sesong, der man ofte trenger nye klær. Det kan også være smart å koble seg på viktige periode som for eksempel 17.mai-antrekk, julebordskjoler og bryllupsboomen som er om sommeren.

• Fysisk tjeneste = Viktige sesonger for en fysisk tjeneste varierer fra hvor viktig tjenesten er for befolkningen, og hvordan befolkningen prioreterer pengene sine. Behov for en rørlegger er mer kritisk, enn behov for en fysioterapi-time eller en hårklipp. Men fysiske tjenestene kommer meget godt ut av å ha en jevn tilstedeværelse året rundt, slik at bedriften blir husket når behovet faktisk melder seg med en tett do, vond rygg eller slitt hår.

• Organisasjon eller forening = Viktige sesonger for en organisasjon blir definert ut ifra hva som er selve kjernen i organisasjonen. Er det rettet mot studenter, er semesterstart i august og januar viktige perioder å være tilstede. Er den rettet mot vinteraktiviteter, er vinteren åpenbart en viktig periode. Og er den rettet mot arbeidslivet, er fellesferier en fin periode og roe ned kommunikasjonen.

Dersom man har et begrenset budsjett å bruke, kan være smart å sesongtilpasse budsjettene sine – nettopp etter høysesong og lavsesong. Men vi vil alltid anbefale å alltid ha et always-on løp gående året rundt, slik at man alltid har en liten tilstedeværelse, selv i lavsesong. På den måten holder man en kontinuitet i kommunikasjonen sin og samtidig holder godgjengen sin oppdatert på siste nytt.

Slik at den dagen de virkelig har behov for dere - er dere de første de tenker på.

Fortsatt nysgjerrig på hva din markedsplan kan gjøre for deg, og hva du kan gjøre for den?

Kontakt henning@alreitefolk.no for kortversjonen. Eller langversjonen.